Ny blog

Jeg har skiftet til en annen blog!!!
Du finner meg nå på carlstormer.com.

Bilder fra Egypt

En uke i Sharm El Sheik gikk som et pust i sivet. Vi har lagt ut bilder fra ferien. En perfekt uke; vi nøt hver dråpe vann, hver stråle sol, hver friterte blekksprut og hvert Sinaisandkorn i sandalen og vips, etter en uke gledet vi oss hemningsløst til å omfavne hverdagen som tok i mot oss med åpne armer i dag morges. Tilbake til et nesten snøfritt Nordmarka, isfritt fortau utenfor huset, en nesten frostfri natt, og nesten ikke mørkt når vi våknet i dag morges. Livet er herlig!

Vi er midt i påsken

Vi har vært hjemme hele uken, rolige dager - resten av familien har hatt fri mens jeg har jobbet hjemme. Var i Boston uken før påske, og har hatt gleden av opptil flere hyggelige middager hvor vi har levd høyt på lammekjøttet fra Boston. Det er noe annet en det norske kjøttet. Jeg må demme opp for mitt eget spørsmål: Er det like stor forskjell på norsk og amerikansk helsevesen som det på kjøttet? I såfall ligger vi dårlig an.
Vel, påsken fortsetter og jeg har få kommentarer nå. Har begynt å shoppe på iTunes. Det er helt vanvittig, og det er (som vanlig) først når man begynner å bruke noe at man begynner å tenke over konsekvensene. For musikkbransjen må iTunes være en enorm katalysator for endring. Bare det at man kan kjøpe en låt av gangen er revolusjonerende. Det betyr at hele album-formatet står for fall. Dessuten, hvor lenge blir det før alle låter prises etter etterspørsel? Det skremmende er at Apple lett skaper seg et monopol ved å eie spillerne (som de nå har begynt å lisensiere til teleselskapene). Mye tanker her. Jeg kommer tilbake senere med mer. Fortsatt god påske. Er nå ute av omløp en ukes tid. Ha de'.

Uken ligger foran meg som et hvitt ark

Det er søndag kveld, og vi har hatt en doven helg. Var på svømming med jentene igår, hjemme idag mens A har skrevet leder i avisen. Akte, gikk litt på ski, men tok ikke sjansen på skiføre i marka. Så ut som det var skifundamentalistenes dag idag.
Det ser ut som det blir en relativt rolig uke. Får jeg tid vil jeg blogge litt om fjernsyn generelt og NRK spesifikt. Vil også forsøke å holde meg ajour på mine to favoritt-aviser, New York Times og Wall Street Journal, den første sterkt anti-Bush, den andre sterkt pro-Bush.
God natt.

Kult leketøy

Så en omtale av en ny prosjektor i New York Times, en ny gadget, lommestørrelse som gjør det mulig å overføre databilder til vegg. Sjekk ut omtale.

Rar innsender brev i Aftenposten

Leste et merkelig brev i Aftenposten. Innsenderen, en mann med pakistansk bakgrunn, har vært til Mekka og forteller om sine opplevelser og sine følelser. Deretter er han tilbake i Norge og forteller om hvordan han jobber svart samtidig som han er uføretrygdet, hvordan han lurer politiet ved å lyve om sitt førerkort, og hvordan han egentlig har lyst på en annen dame enn sin kone. Hva er det han forsøker å fortelle? Det kan virke som en fleip, eller som noen som ønsker å sverte pakistanere i Norge eller? Jeg forstår virkelig ikke innlegget, og min manglende evne til å forstå denne personen oppleves som ubehagelig. Hvis han forstår like lite av meg har vi et perfekt bakteppe for konflikt.

Tankevekkende om hollanske politikere som fanges

New York Times har en artikkel idag om to medlemmer av Hollands parlament, Geert Wilders og Hirsi Ali, som må være under kontant beskyttelse fordi de er truet av fornærmede islamske fundamentalister som ikke bifaller politikernes meninger og ytringer. Resultatet er at disse parlamentarikerne må sove på militærbaser og i fengselsceller med ukentlig samvær med familien.
Det kan nesten virke som at de har blitt dømt til fangenskap av fundamentalistene for sine ytringer og spørsmålet er hvordan et demokratisk samfunn bør reagere på denne type problemstillingen. Er det akseptabelt at enkelte grupperinger ved å true med ekstrem vold kan fra andre mennesker sin frihet og sin rett til å ytre sine meninger. Hvor går grensen for ytringsfrihet og demokrati? Wilders mener at islamske dogmer og demokrati er uforenlige, og tankene går til de i det norske samfunn som mener at sharia lovgivning må settes foran nasjonale lover.
Dette er dypt komplekse problemstillinger som jeg merker at jeg vegrer meg for å skrive om -- kanskje av redsel for den vrede som kan komme meningsytrere til del fra grupperinger som tydeligvis mener seg berettiget å undertrykke andre holdninger med vold hvis de ikke bifalles.
Et tema som helt klart bidrar til en polarisering mellom vestlige og islamske verdier. Eller er det jeg som misforstår?

For mye informasjon, for lite tid

Jeg blir sliten av all informasjon og alt det fine jeg finner på internett som jeg ikke har tid til å lese. Fristelsene danser rundt meg og jeg sliter med å holde fokuset der det må være for at jeg skal klare å gjøre noe annet enn å følge min evindelige trang til hele tiden å lære nye ting.

Dagens Dont

Har fått jentene avgårde på skolen. Matpakker skal smøres, te skal kokes, rundstykker skal varmes, bacon skal stekes og barn skal overtales - til å stå opp, til å være snille mot hverandre, til å spise, og til å kle på seg.
Bitende kulde - fulgte barna til skolen idag - 18 minusgrader i Mars! Små hender i polvotter som holder seg fast i min faderlige hånd, kalde nesetipper og gnistrende føre.
Tar toget til Gøteborg idag i embeds medfør. SU går så det griner - vi passerte for første gang over 1050 solgte billetter på en dag. Det vokser som sopp i regnvær.
Ellers ikke mye å fortelle. Fikk en hyggelig telefon fra en venn i Boston som jeg ikke har snakket med på en stund. Skal snart over dit igjen, en kort tur.
Fikk ellers tips om en bedre blogtjeneste som heter Typepad. Vurderer om jeg skal skifte.
Ellers er det tilløp til regjeringskrise over håndtering av forsvarets penger. Interessant å se at det i stor grad handler om datasystemer. Vet at IBM har vært inne der. Mon tro om de har noe med dette å gjøre?

Ute av drift - nå tilbake.

Jeg har vært ute å reist og derfor har jeg ikke blogget. Men nå er jeg her igjen.
Noen foreslo at jeg burde blogge på livejournal istedet. Har noen synspunkter på dette? Hvorfor er det bedre med livejournal enn med blogger?
Jeg lurer på - er det noen som leser det jeg skriver? Er det noen som har tid til slikt?

Blog tirsdag 18 januar 2005

Spilte for Sigurd i går på Cosmopolitt. Det var rart å treffe igjen tidligere kolleger, og sårt å spille for Sigurd som glimret med sitt fravær. Han skrev mye fin musikk Sigurd, og allsidigheten hans var det som kom tydeligst frem på konserten igår. Det var stappfullt og 300 mennesker slapp ikke inn. Inntekten gikk uavbrutt til Røde Kors. Alle musikere og personale stilte gratis, og den som skal ha mest honnør for at arrangementet er Staffan William-Olsson, gitaristen i The Real Thing. Takk Staffan for at du tok deg tid til å sette dette sammen.

Nå er det en ny dag, og klokken halv ni er det fremdeles mørkt ute. Jeg har satt meg til med dagens aviser etter å ha fått familien avgårde på jobb og skole. Har allerede fått lyttet til NRK P2 i en times tid, og politisk kvarter hadde idag et interessant intervju med professor Terje Tvedt fra Bergen som har spesialisert seg på Norges bistand til fattige land. Hans kommentar var at vi er veldig fokusert på å være best til å gi, men at vi ikke har tenkt særlig lengre enn som så. Vi gir f.eks. opp mot en halv millard kroner hver til en rekke relgiøse organisasjoner som skal spre godthet i fattige land, men vi har i utgangspunktet tenkt vesenlig mindre enn f.eks. amerikanerne når det gjelder bistand.

Vi er med andre ord mer fokusert på det å gi, og mindre fokusert på hvordan pengene blir brukt. Og det er snakk om mye penger - over 17 millarder - det er nesten fire tusen kroner for hver eneste nordmann per år. Det ver som om hver eneste tobarnsfamiilie skulle gi 16.000 kroner av sin netto-inntekt. Hvorvidt de 17 millardene inkluderer administrasjon er uvisst.

Samtidig snakker jeg med en kollega som kan fortelle om elendige forhold på eldreheimen i Bærum hvor hans far på 80 år nå er plassert. Jeg tenker på et kommentar i New York Times hvor det skrives at en politikers første ansvar er overfor egne borgere.

Hvorfor kan vi ikke la folk få gi penger til veldedige formål på selvangivelsen? Hvorfor ikke la den enkelte donere penger til staten som staten så kan drive inn over skatteseddelen? Er politikerne redde for at de ikke ville få inn nok penger? I såfall, hvis det faktisk er slik at vi ikke har lyst til å gi, hvorfor gies det da penger alikevel samtidig som alle innenlandsbudsjettene strammes inn? Det virker ikke som dette henger på greip. Men, jeg holder enda muligheten åpen for at jeg bare ikke forstår dette. At det er en slags logikk som jeg bare ikke får tak i. At det å bruke mer penger innenlands fører til inflasjon og annen elendighet. Jeg vet rett og slett for lite, og som de fleste andre har jeg ikke tid til å sette meg nok inn i materien til å føle at jeg har rett til å uttale meg.

På lørdag hadde Jens Stoltenberg en kronikk i Dagens Næringsliv. Der påpekte han at Nordmenn nå har gitt over en halv millard kroner. Jens tok dette som en bekreftelse på at det er riktig av Norge å gi 17 milliarder i bistand. - det er ca. 45 milloner om dagen eller 32000 kroner i minuttet.

Jeg er ikke uenig med Jens i at det skal gies penger, men jeg tror - basert riktignok bare på en oversikt i Aftenposten over hvordan pengene fordeles (tynt, veldig tynt) og basert på Terje Tvedt's uttalelse, at vi er alt for fokuksert på hvor mye vi gir, og mindre på hva vi får for pengene. Jeg lurer på om jeg synes Stoltenbergs argumentasjon holder når han tar folks giverglede til inntekt for statens bistandspolitikk. Jeg ville nesten si tvert om - at hvis man hadde fokusert mindre på statlige bidrag og mer på private midler, så ville private gitt mer og vi ville samtidig ha mer penger å bruke på de tingene som antagelig kunne ha vært bedre i Norge - utdanning (våre universiteter er nederst på internasjonale rankinger), helse, eldreomsorg og forskning.

Leser idag også at det nye universitetet i Stavanger har blitt åpnet av kongen. Det er merkelig at vi apner fler universitet når vi ikke klarer å få sving på de vi har. Hvorfor ikke styrke de fire universitetene som allerede er tilstede? Hva kan man få til av unik forskning i Stavanger? Hvorfor ikke heller satse på å bli den beste høyskolen i landet istedet for å bli det dårligste universitetet? Dette forstår jeg ikke, og da jeg hørte Bernt Hagtvedt, professor i Oslo på radio, var det akkurat disse argumentene han brukte. My thoughts exactly.

Men tilbake til bistand. Stortinget behandler norsk bistandspolitikk idag. Det er liten tvil om at behovet for hjelp er stort.
• seks mill barn under fem år sultet ihjel i 2004
• 140.000 mennesker dør av malaria hver måned - de fleste Afrikanske barn
• 6000 mennsker døde av aids hver dag

Ole Mathismoen i Aftenposten setter dagens debatt om norsk bistand som skal foregå i Stortinget i relieff. Men det forundrer m at han ikke legg mer vekt på landbrukssubsidene. Såvidt jeg har forstått er det slik at de vestlige land ved å subsidiere egne bønder med millarder av kroner også bidrar til at u-landene ikke klarer å få igang en bærekraftig produksjon av jordbruksvarer. Det sier seg selv at hvis Norge subsidierer egen landbruksproduksjon så vil konkurrerende produkter fra andre markeder måtte ta tiltakke med en tilsvarende lavere pris for å kunne konkurrere i det innenlandske markedet. Og dette er før vi har tatt for oss problemstillingene rundt monopolisert matvaredistribusjon.

En annen interssant kommentar idag kommer fra prfessor Svein Sjøberg ved UiO. Hans hypotese er Norske elever gjør det så dårlig fordi vi har for lite undervisning i naturfag - kun en tredjedel av hva de har i Storbritannia og halvparten av hva de har i Japan. Her burde man kanskje begynne med å kutte kraftig i KRL og nynorsk? Begge disse fagene er der av rent politiske grunner, og burde reduseres til fordel for fag som gir reele matnyttige ferdigheter og kunnskap. Sjøberg konkluderer med at det kun er trening og øvelse som gjør mester. Der er vi helt på linje.