Carls Comment

Ny blog

2005-04-04T07:22:00.000-07:00

Jeg har skiftet til en annen blog!!!
Du finner meg nå på carlstormer.com.

Bilder fra Egypt

2005-04-04T06:55:00.000-07:00

En uke i Sharm El Sheik gikk som et pust i sivet. Vi har lagt ut bilder fra ferien. En perfekt uke; vi nøt hver dråpe vann, hver stråle sol, hver friterte blekksprut og hvert Sinaisandkorn i sandalen og vips, etter en uke gledet vi oss hemningsløst til å omfavne hverdagen som tok i mot oss med åpne armer i dag morges. Tilbake til et nesten snøfritt Nordmarka, isfritt fortau utenfor huset, en nesten frostfri natt, og nesten ikke mørkt når vi våknet i dag morges. Livet er herlig!

Vi er midt i påsken

2005-03-26T12:29:00.000-08:00

Vi har vært hjemme hele uken, rolige dager - resten av familien har hatt fri mens jeg har jobbet hjemme. Var i Boston uken før påske, og har hatt gleden av opptil flere hyggelige middager hvor vi har levd høyt på lammekjøttet fra Boston. Det er noe annet en det norske kjøttet. Jeg må demme opp for mitt eget spørsmål: Er det like stor forskjell på norsk og amerikansk helsevesen som det på kjøttet? I såfall ligger vi dårlig an.
Vel, påsken fortsetter og jeg har få kommentarer nå. Har begynt å shoppe på iTunes. Det er helt vanvittig, og det er (som vanlig) først når man begynner å bruke noe at man begynner å tenke over konsekvensene. For musikkbransjen må iTunes være en enorm katalysator for endring. Bare det at man kan kjøpe en låt av gangen er revolusjonerende. Det betyr at hele album-formatet står for fall. Dessuten, hvor lenge blir det før alle låter prises etter etterspørsel? Det skremmende er at Apple lett skaper seg et monopol ved å eie spillerne (som de nå har begynt å lisensiere til teleselskapene). Mye tanker her. Jeg kommer tilbake senere med mer. Fortsatt god påske. Er nå ute av omløp en ukes tid. Ha de'.

Uken ligger foran meg som et hvitt ark

2005-03-06T11:57:00.000-08:00

Det er søndag kveld, og vi har hatt en doven helg. Var på svømming med jentene igår, hjemme idag mens A har skrevet leder i avisen. Akte, gikk litt på ski, men tok ikke sjansen på skiføre i marka. Så ut som det var skifundamentalistenes dag idag.
Det ser ut som det blir en relativt rolig uke. Får jeg tid vil jeg blogge litt om fjernsyn generelt og NRK spesifikt. Vil også forsøke å holde meg ajour på mine to favoritt-aviser, New York Times og Wall Street Journal, den første sterkt anti-Bush, den andre sterkt pro-Bush.
God natt.

Kult leketøy

2005-03-04T11:11:00.000-08:00

Så en omtale av en ny prosjektor i New York Times, en ny gadget, lommestørrelse som gjør det mulig å overføre databilder til vegg. Sjekk ut omtale.

Rar innsender brev i Aftenposten

2005-03-04T10:23:00.000-08:00

Leste et merkelig brev i Aftenposten. Innsenderen, en mann med pakistansk bakgrunn, har vært til Mekka og forteller om sine opplevelser og sine følelser. Deretter er han tilbake i Norge og forteller om hvordan han jobber svart samtidig som han er uføretrygdet, hvordan han lurer politiet ved å lyve om sitt førerkort, og hvordan han egentlig har lyst på en annen dame enn sin kone. Hva er det han forsøker å fortelle? Det kan virke som en fleip, eller som noen som ønsker å sverte pakistanere i Norge eller? Jeg forstår virkelig ikke innlegget, og min manglende evne til å forstå denne personen oppleves som ubehagelig. Hvis han forstår like lite av meg har vi et perfekt bakteppe for konflikt.

Tankevekkende om hollanske politikere som fanges

2005-03-04T10:03:00.000-08:00

New York Times har en artikkel idag om to medlemmer av Hollands parlament, Geert Wilders og Hirsi Ali, som må være under kontant beskyttelse fordi de er truet av fornærmede islamske fundamentalister som ikke bifaller politikernes meninger og ytringer. Resultatet er at disse parlamentarikerne må sove på militærbaser og i fengselsceller med ukentlig samvær med familien.
Det kan nesten virke som at de har blitt dømt til fangenskap av fundamentalistene for sine ytringer og spørsmålet er hvordan et demokratisk samfunn bør reagere på denne type problemstillingen. Er det akseptabelt at enkelte grupperinger ved å true med ekstrem vold kan fra andre mennesker sin frihet og sin rett til å ytre sine meninger. Hvor går grensen for ytringsfrihet og demokrati? Wilders mener at islamske dogmer og demokrati er uforenlige, og tankene går til de i det norske samfunn som mener at sharia lovgivning må settes foran nasjonale lover.
Dette er dypt komplekse problemstillinger som jeg merker at jeg vegrer meg for å skrive om -- kanskje av redsel for den vrede som kan komme meningsytrere til del fra grupperinger som tydeligvis mener seg berettiget å undertrykke andre holdninger med vold hvis de ikke bifalles.
Et tema som helt klart bidrar til en polarisering mellom vestlige og islamske verdier. Eller er det jeg som misforstår?

For mye informasjon, for lite tid

2005-03-02T01:30:00.000-08:00

Jeg blir sliten av all informasjon og alt det fine jeg finner på internett som jeg ikke har tid til å lese. Fristelsene danser rundt meg og jeg sliter med å holde fokuset der det må være for at jeg skal klare å gjøre noe annet enn å følge min evindelige trang til hele tiden å lære nye ting.

Dagens Dont

2005-03-02T01:16:00.000-08:00

Har fått jentene avgårde på skolen. Matpakker skal smøres, te skal kokes, rundstykker skal varmes, bacon skal stekes og barn skal overtales - til å stå opp, til å være snille mot hverandre, til å spise, og til å kle på seg.
Bitende kulde - fulgte barna til skolen idag - 18 minusgrader i Mars! Små hender i polvotter som holder seg fast i min faderlige hånd, kalde nesetipper og gnistrende føre.
Tar toget til Gøteborg idag i embeds medfør. SU går så det griner - vi passerte for første gang over 1050 solgte billetter på en dag. Det vokser som sopp i regnvær.
Ellers ikke mye å fortelle. Fikk en hyggelig telefon fra en venn i Boston som jeg ikke har snakket med på en stund. Skal snart over dit igjen, en kort tur.
Fikk ellers tips om en bedre blogtjeneste som heter Typepad. Vurderer om jeg skal skifte.
Ellers er det tilløp til regjeringskrise over håndtering av forsvarets penger. Interessant å se at det i stor grad handler om datasystemer. Vet at IBM har vært inne der. Mon tro om de har noe med dette å gjøre?

Ute av drift - nå tilbake.

2005-02-27T15:11:00.000-08:00

Jeg har vært ute å reist og derfor har jeg ikke blogget. Men nå er jeg her igjen.
Noen foreslo at jeg burde blogge på livejournal istedet. Har noen synspunkter på dette? Hvorfor er det bedre med livejournal enn med blogger?
Jeg lurer på - er det noen som leser det jeg skriver? Er det noen som har tid til slikt?

Blog tirsdag 18 januar 2005

2005-01-18T01:58:00.000-08:00

Spilte for Sigurd i går på Cosmopolitt. Det var rart å treffe igjen tidligere kolleger, og sårt å spille for Sigurd som glimret med sitt fravær. Han skrev mye fin musikk Sigurd, og allsidigheten hans var det som kom tydeligst frem på konserten igår. Det var stappfullt og 300 mennesker slapp ikke inn. Inntekten gikk uavbrutt til Røde Kors. Alle musikere og personale stilte gratis, og den som skal ha mest honnør for at arrangementet er Staffan William-Olsson, gitaristen i The Real Thing. Takk Staffan for at du tok deg tid til å sette dette sammen.

Nå er det en ny dag, og klokken halv ni er det fremdeles mørkt ute. Jeg har satt meg til med dagens aviser etter å ha fått familien avgårde på jobb og skole. Har allerede fått lyttet til NRK P2 i en times tid, og politisk kvarter hadde idag et interessant intervju med professor Terje Tvedt fra Bergen som har spesialisert seg på Norges bistand til fattige land. Hans kommentar var at vi er veldig fokusert på å være best til å gi, men at vi ikke har tenkt særlig lengre enn som så. Vi gir f.eks. opp mot en halv millard kroner hver til en rekke relgiøse organisasjoner som skal spre godthet i fattige land, men vi har i utgangspunktet tenkt vesenlig mindre enn f.eks. amerikanerne når det gjelder bistand.

Vi er med andre ord mer fokusert på det å gi, og mindre fokusert på hvordan pengene blir brukt. Og det er snakk om mye penger - over 17 millarder - det er nesten fire tusen kroner for hver eneste nordmann per år. Det ver som om hver eneste tobarnsfamiilie skulle gi 16.000 kroner av sin netto-inntekt. Hvorvidt de 17 millardene inkluderer administrasjon er uvisst.

Samtidig snakker jeg med en kollega som kan fortelle om elendige forhold på eldreheimen i Bærum hvor hans far på 80 år nå er plassert. Jeg tenker på et kommentar i New York Times hvor det skrives at en politikers første ansvar er overfor egne borgere.

Hvorfor kan vi ikke la folk få gi penger til veldedige formål på selvangivelsen? Hvorfor ikke la den enkelte donere penger til staten som staten så kan drive inn over skatteseddelen? Er politikerne redde for at de ikke ville få inn nok penger? I såfall, hvis det faktisk er slik at vi ikke har lyst til å gi, hvorfor gies det da penger alikevel samtidig som alle innenlandsbudsjettene strammes inn? Det virker ikke som dette henger på greip. Men, jeg holder enda muligheten åpen for at jeg bare ikke forstår dette. At det er en slags logikk som jeg bare ikke får tak i. At det å bruke mer penger innenlands fører til inflasjon og annen elendighet. Jeg vet rett og slett for lite, og som de fleste andre har jeg ikke tid til å sette meg nok inn i materien til å føle at jeg har rett til å uttale meg.

På lørdag hadde Jens Stoltenberg en kronikk i Dagens Næringsliv. Der påpekte han at Nordmenn nå har gitt over en halv millard kroner. Jens tok dette som en bekreftelse på at det er riktig av Norge å gi 17 milliarder i bistand. - det er ca. 45 milloner om dagen eller 32000 kroner i minuttet.

Jeg er ikke uenig med Jens i at det skal gies penger, men jeg tror - basert riktignok bare på en oversikt i Aftenposten over hvordan pengene fordeles (tynt, veldig tynt) og basert på Terje Tvedt's uttalelse, at vi er alt for fokuksert på hvor mye vi gir, og mindre på hva vi får for pengene. Jeg lurer på om jeg synes Stoltenbergs argumentasjon holder når han tar folks giverglede til inntekt for statens bistandspolitikk. Jeg ville nesten si tvert om - at hvis man hadde fokusert mindre på statlige bidrag og mer på private midler, så ville private gitt mer og vi ville samtidig ha mer penger å bruke på de tingene som antagelig kunne ha vært bedre i Norge - utdanning (våre universiteter er nederst på internasjonale rankinger), helse, eldreomsorg og forskning.

Leser idag også at det nye universitetet i Stavanger har blitt åpnet av kongen. Det er merkelig at vi apner fler universitet når vi ikke klarer å få sving på de vi har. Hvorfor ikke styrke de fire universitetene som allerede er tilstede? Hva kan man få til av unik forskning i Stavanger? Hvorfor ikke heller satse på å bli den beste høyskolen i landet istedet for å bli det dårligste universitetet? Dette forstår jeg ikke, og da jeg hørte Bernt Hagtvedt, professor i Oslo på radio, var det akkurat disse argumentene han brukte. My thoughts exactly.

Men tilbake til bistand. Stortinget behandler norsk bistandspolitikk idag. Det er liten tvil om at behovet for hjelp er stort.
• seks mill barn under fem år sultet ihjel i 2004
• 140.000 mennesker dør av malaria hver måned - de fleste Afrikanske barn
• 6000 mennsker døde av aids hver dag

Ole Mathismoen i Aftenposten setter dagens debatt om norsk bistand som skal foregå i Stortinget i relieff. Men det forundrer m at han ikke legg mer vekt på landbrukssubsidene. Såvidt jeg har forstått er det slik at de vestlige land ved å subsidiere egne bønder med millarder av kroner også bidrar til at u-landene ikke klarer å få igang en bærekraftig produksjon av jordbruksvarer. Det sier seg selv at hvis Norge subsidierer egen landbruksproduksjon så vil konkurrerende produkter fra andre markeder måtte ta tiltakke med en tilsvarende lavere pris for å kunne konkurrere i det innenlandske markedet. Og dette er før vi har tatt for oss problemstillingene rundt monopolisert matvaredistribusjon.

En annen interssant kommentar idag kommer fra prfessor Svein Sjøberg ved UiO. Hans hypotese er Norske elever gjør det så dårlig fordi vi har for lite undervisning i naturfag - kun en tredjedel av hva de har i Storbritannia og halvparten av hva de har i Japan. Her burde man kanskje begynne med å kutte kraftig i KRL og nynorsk? Begge disse fagene er der av rent politiske grunner, og burde reduseres til fordel for fag som gir reele matnyttige ferdigheter og kunnskap. Sjøberg konkluderer med at det kun er trening og øvelse som gjør mester. Der er vi helt på linje.

Minnekonsert og minnestund

2005-01-10T05:30:00.000-08:00

Det blir minnestund for Sigurd og Simen i Frogner Kirke onsdag kl. 14. Konsert blir på Cosmopolite mandag 17 januar kl. 19. Det begynner å demre at dette virkelig har skjedd. Tristere blir det knapt.

Blog søndag: For lite avislesning

2005-01-09T15:43:00.000-08:00

Har ikke fått lest aviser i helgen. Men sødag kveld stjeler jeg av søvnen og leser igjennom helgens aviser. Viktor Normann har en sindig kronikk i DN om et katastrofefond. Hans budskap er fornuftig; et katastrofefond ja, men ikke koblet mot oljefondet. Han mener dette fordi et katastrofefond blir å betrakte som en forsikring mot fremtidige ødeleggelser, og løpende forsikringer tar man sjelden av sparepenger. Enig i det.

Dessuten kommer jeg tilbake til mitt ideologiske argument: Penger som folk kan gi selv skal ikke gies av politikere. "Hva hvis folk ikke vil gi?" spurte en meg her på lørdag. Vel, da er vi vel for gjerrige. Vi må ta konsekvensen av hvem vi er som nasjon. Og iså tilfelle er det hvem vi er - akkurat slik det er når det gjelder de politikerne vi får.

Og kanskje er det ikke så enkelt som at vi kun skal gi privat. Kanskje er det slik at det blir for mye konkurranse mellom hjelpeorganisasjonene hvis de skal konkurrere om pengene våre. Jeg ser disse argumentene, og jeg tror kanskje mer på Nordman's forslag om et katastrofe fond basert på innbetalinger fra individer. Eller kanskje at staten matcher private donasjoner. Da er det ihvertfall den enkelte som bestemmer.

Det står mer lengre inn i lørdagens DN. På side 9 står det en liten notis om at bistandministeren ønsker å gi en halv milliard kroner til Dafur. Det er flott, men det ligger en implistt syting her fordi disse pengene ikke bare kan pumpes rett ut av oljefondet, men må taes av de pengene som allerede er øremerket bistand - 16 millarder kroner i året er det snakk om her. Jeg merker at jeg ikke forstår at det kan gies så mye penger ut av landet uten at det oppstår debatt. Eller kanskje er det bare jeg som ikke har fått med meg debatten fordi jeg har bodd i utlandet.

En advarsel og en advarsel om advarselen

2005-01-07T09:19:00.000-08:00

Fikk denne eposten idag:

"Fra nå flere pålitelige kilder har jeg mottatt nedenstående som jeg videresender ifall den er riktig!:

Hvis du får en SMS om at du skal ringe 60 80 61 81 så la det være! Det er en bløff!! Du vil i så fall bli trukket 2500,- kr. på din tlf. regning. Også om du får en SMS med ordlyden: "Har vi en avtale i aften (kveld)? så ikke svar! De hacker seg inn på din tlf. og bruker av din regning.

Orienter flere du kjenner!"

Mailen oppfordrer deg til å spamme de du kjenner og de aller fleste gjør dette instinktivt ved å videresende til alle de kjenner - i beste mening. Dette medfører at man kringkaster alle epostadresser, og hvis man er ekstra kjapp, så trykker man videresend igjen, og dermed kan du få flere generasjoner med epostadresser som sendes ut over det hele land. Dette kan medføre at man lynraskt kan havne på en eller annen spam-liste. Hele vitsen med disse mailene er at de spiller på vårt ønske om å hjelpe andre, og - i mange tilfeller - lar vi oss lure. Det kan godt hende dette er sant, men hvis du skal videresende, så bruk Bcc, ikke Cc feltet. Ved å bruke Bcc er umulig for mottageren å se hvilke andre du har sendt til. Et tips.

Om å gi 10 millarder kroner - OPM (Other Peoples Money)

2005-01-06T06:41:00.000-08:00

Det er lett å være gavemilde på andres bekostning. Idag har det kommet forslag om at vi Norge skal gi 10MDNOK. Et bedre forslag: At hver familie som synes dette er en god ide betaler inn 2500 kr. per familiemedlem - enten ved at man kutter en ferieuke (vi har mer ferie enn de aller fleste) eller at man rett og slett tar av eksisterende formue.

Staten gir skattefradrag på likningen for 2004 for penger gitt til veldedige organisasjoner frem til 1. februar 2005. Da er det penger som svir. Å gi fra oljefondet svir kun for ufødte sjeler og gamle penjonerte kroker en gang i fremtiden.

Det er ikke lett å forstå alle sider ved en sak

2005-01-05T05:52:00.000-08:00

Jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å finne ut hvor jeg står i forhold til fordelingen av ansvaret mellom myndigheter og privatpersoner når det gjelder bevilgninger til katastrofer av den type vi står overfor. Denne debatten pågår i USA - senest idag et innlegg av kommentatoren Nicolas Kristof i New York Times og en leder i Dagens Nærlingsliv. Førstnevnte spør om USA er gjerrige - og svarer selv at det er de. Sistenevnte spør hvor man skal sette grensen for bruk av oljefondet i forhold til katastrofer og hvorvidt man kan omdøpe fondet til Pensjonsfondet hvis det skal kunne brukes til andre ting. Lederen i DN er, ikke uventet kanskje, lettere i formen og tynnere i argumentasjonen. Kommentaren i NYTimes derimot påpeker at det finnes en rekke katastrofer som er mindre spektakulære men vesentlig mer dødelige, og at amerikanerne kun åpner lommeboken hvis TV bildene som trenger seg på er jævlige nok.

Vi vet ikke om det er to eller tre millioner mennesker som dør årlig av malaria. De fleste er fattige barn i Afrika. Uansett dør det i januar - og en hvilken som helst annen måned - flere mennesker av malaria (165.000) enn det som var tilfelle under jordskjelvet annen juledag. Legg til ca. 240.000 som dør månedlig av AIDS og ca. 140.000 som dør av diare, og spørsmålet som trenger seg på er hvorfor vi ikke gjør mer i forhold til disse katastrofene.

Det er her vi er gjerrige, påpeker Kristof. Den gjennomsnittlige amerikaner gir 15 cent per dag i form av offentlige hjelp til katastrofer - og bruker fire ganger på mye på brus og mineralvann. I 2003 økte hjelpen med 20% og Bush har vært vesentlig mer rundhåndet enn hva Clinton var.
Slik jeg oppfatter dette, blir det i stor grad en ideologisk diskusjon om hvem som skal ta beslutningen om å gi. En mer konservativ eller liberalistisk holdning er at folk selv skal bestemme hvem som får og hva som gies. En mer liberal holdning (mer tilstede i Europa enn i USA) er at det er myndighetene som skal ta ansvar.

Jeffrey Sachs fra Columbia University i New York påpeker at hvis man brukte $2-3 millarder i året ville man kunne spare opptil en million menneskeliv. "Probably the best deal on the planet".

Jeg synes dette spørsmålet er vanskelig å ta stilling til, men jeg er overrasket over at det ikke i større utstrekning diskuteres i Norge. Er det fordi vi har så mye penger?

Hvor går pengene?

2005-01-05T03:11:00.000-08:00

Et interessant spørsmål i dagens New York Times: Går pengene som nå doneres til hjelpeorganisasjonene til ofrene for monsterbølgen, eller settes noe av pengene av til andre formål. Etter 9/11 fant man ut at Røde Kors hadde satt av $200M til andre formål. Resultatet av denne avsløringen har medført at flere donorer nå krever at pengene brukes til flomofrene. Har ikke sett noen slik diskusjon i Norge. Blir pengene brukt til flomofrene her? Kommenter gjerne hvis du vet noe. En oversikt over hvordan organisasjoner bruker penger finnes her.

En annen god ide: Gi folk mulighet til å trekke fra bidrag til tsunami-ofrene på 2004 selvangivelsen forutsatt at man har gitt penger i løpet av januar 2005. Dette er nå et forslag som er oppe i USA.

Irak og Maslow

2005-01-05T01:10:00.000-08:00

Leste en interessant analyse (i Powerpoint) av USA's strategi i Irak. Den peker på at USA er på vei i feil retning i forhold til Maslows behovspyramide. Motstandsbevegelsen fokuserer på å frata vanlige folk basale rettigheter, dvs de elementene som må være på plass nederst i behovspyramiden, mens USA fokuserer på å etablere demokratiske rettigheter, altså de øvre lagene i pyramiden. Kritikken av denne strategien er at hvis de nedre lagene i pyramiden fjernes så forsvinner også behovene høyere opp (som selvrealisering etc.).

Mesteparten av USA hjelp kommer ikke fra staten

2005-01-04T15:05:00.000-08:00

En leder i Wall Street Journal (Far from Stingy) i går er verd å merke seg. Den kommenterer kritikken fra Jan Egeland hvor Egeland kritiserer rike land for å gi for lite - målt i forhold til BNP (Brutto Nasjonal Produkt). Problemet, igjen iflg. WSJ, med denne måten å måle på i forhold til USA er at mesteparten av USA's bidrag til veldedige formål kommer fra private donasjoner. Amerikanerne stoler, iflg. lederen i WSJ, ikke på staten når det gjelder å gi til veldedige formål. Istedet velger de selv hva de vil gi til, og velger da ofte private organisasjoner som er vesentlig mer effektive enn de store tunge byråkratiske organisasjonene.

I flg. en 2003 rapport fra U.S. Agency for INt. Development, så var Amerikas assistanse til utviklingsland på $56 milliarder i 2000. Kun 18% (dvs ca $10 milliarder) av dette beløpet var offisielle penger. $33.6 milliarder - 60% - kom fra privat sektor. Selskaper ga $3 milliarder. relgiøse grupper ga $3.4 mld. Enkeltpersoner ga $18 mld. I tillegg kom penger fra stiftelser, frivillige organisasjoner og universiteter.

Kynikere påpeker at dette kun handler om muligeten for å trekke fra bidrag på skatten. Men for de som kjenner amerikanerne, vet man at det sitter dypere enn som så. Den gjennomsnittlige amerikaner (iflg. Philantrophy Magazine), gir syv til åtte ganger mer enn en gjennomsnittlig tysker eller franskmann. Motivasjonen er ofte relgion; 60% av amerikanske donasjoner går til relgiøse organisasjoner.

Avisen, som er konservativ men alikevel USA's beste, påpeker at statlige støttepenger ikke bidrar til å løse de underliggende problemene i utviklingsland, men at de istedet forsterker dem (dette stemmer bra med en av arketypene innen systemtenkning "shifting the burden" som sier at ved å gå løs på symptomene så forsterker man de underliggende problemene, noe som gjør dem vanskeligere å løse på lang sikt).

WSJ er fornøyd med at USA har valgt å samarbeide med India, Japan og Australia istedet for å bruke tid på FN's byråkrati. Det er liten tvil om at sterke krefter i USAS er mektig irriterte over Egelands kritiske kommentarer, og man kan jo spørre seg om disse kommentarene har bidratt til at USA nå velger å ikke jobbe med FN i den katastrofen vi står overfor. Avisen avslutter med å si at fremtidige støttepenger bør prioritere tiltakt som gjør det mulig for nasjoner å klare seg selv neste gang katastrofen kommer. India viser jo at de har klart det.

Prematur Kritikk av USA fra NRK

2005-01-04T07:00:00.000-08:00

Sjekk ut dette korespondenbrevet fra NRK's korrespondent i Washington signert Jan Espen Kruse første nyttårsdag hvor han slår oss på brystet og gjør narr av USA's bidrag. Er det et mønster her? Riktignok står kommentarer for journalistens regning, men samtidig kan summen av disse kommentarene minne om en metodisk nedrakking avUSA fra en presumtivt nøytral og seriøs kanal. Hvor blir det av den balanserte journalistikken?
Spørsmålet i innslaget er om USA yter for lite i forhold til katastrofen i Asia. For det første skal man ikke kimse av det beløpet som faktisk ble gitt da omfanget ble klart (å gi Egeland æren for økningen av USA's bidrag til 350MUSD er som å gi hanen æren for soloppgangen).
Poenget som Kruse ikke går inn på er at den største delen av bistanden kommer fra private og bedrifter. Microsoft har lovet minst $2M, Prizer har etter sigende gitt 35MUSD, Johnson & Johnson har satt inn et større beløp, og likeså IBM. Arbeidet med å samle inn penger fra bedrifter og privateledes av Clinton og Bush sr. i flg. NY Times idag.

Om Monsterbølgen, norske byråkrater, hvem som bør gi penger, og NRK

2005-01-04T02:50:00.000-08:00

Det er mange tanker og spørsmål som melder seg i etterkant av katastrofen - eller monsterbølgen - på tabloidsk. En er om norske myndighter har gjort nok og om det de har gjort holder mål. En underdel av dette spørsmålet er om det er ok for politikerne å bevilge 1 millard kroner (applaudert i New York Times idag) når det kanskje er like enkelt for folk flest å gi selv. Det tredje punktet er hvordan pressen har opptredd i denne situasjonen - og da tenker jeg spesielt på NRK som presumtivt skal være representere en viss kvalitet og nøytralitet gitt at den er basert på skattepenger.
Men først norske myndigheter, og da mener jeg spesifikt UD og Kripos. I denne situasjonen har de - som alle berørte - opplevet en katastrofe, en krise. En definisjon på en krise er en situasjon man ikke mestrer, en man ikke vet hvordan man skal forholde seg til, en hvor man ikke har noen formening om hva man skal gjøre og hvordan man skal prioritere. Det er ting som kan tyde på at UD har opplevet akkurat dette, og at det å få en telefon om en monsterbølge mens man enda ikke har rukket å fordøye ribben og pinnekjøttet ikke er noen spøk. Legg til at UD (slik jeg har oppfattet det) har en sentralkonrollert, innadvendt elitistisk holdning til verden, og det er ikke vanskelig å forestille seg et apparat ute av stand til å reagere raskt og fleksibelt. Dette tror jeg er noe av det som har skjedd. Vi snakker om folk som ikke er vant til situasjoner de ikke mestrer. Dette er streberne, de som har jobbet hardt, som har vært best i klassen bestandig, og her står de plutselig oppe i en situasjon de ikke mestrer og hvor de ikke har kontroll. Lett å inntømme? Neppe. Men antagelig det lureste.
Det neste spørsmålet er om det er ok for politikerne å bevilge 1 millard kroner av skattebetalernes penger til en slik katastrofe. Hvorfor kan ikke vi gjøre dette selv? Hvorfor skal staten bevilge penger som har blitt innkrevet på våre vegne? Her må jeg innrømme at jeg er i villrede. 1 millard kroner - det er ca. 250 kr. per innbygger. Dette er penger som vi selv eier, penger som vi burde ha gitt. Men, er det politikernes jobb å ta denne beslutningen? Og gjør de det fordi de vil hjelpe eller fordi det egentlig koster dem fint lite og fordi de kan kjøpe seg goodwill både i norsk media og i internasjonale fora? Er det det fordi den enkelte politiker er redd for den negative pressen vedkommende ville få hvis man motsatte seg forslaget om å være "best" ved å øke beløpet til 1 milliard? Handler dette egentlig om at Norge, lille Norge, kjøper seg innflytelse i internasjonale fora som FN? I såfall er det kanskje verd det. Men, sett i et internasjonalt perspektiv har vi alså gitt halvparten så mye som det USA gir - tiltross for at vi i befolkning utgjør 1.8% av USA. Dette kommer i tillegg til at våre politikere gir 16 millarder (nesten 3500 kr per innbygger) i direkte bistand. Dette er vanvittig mye penger, og jeg er usikker på hva jeg synes om dette gitt Norges utfordringer innen eget helsevesen, utdanning, og forskning.
Mitt spørsmål er kontroversielt fordi a) det kan tolkes som at jeg er i mot å hjelpe andre (hvilket jeg ikke er) og b) mye norsk selvfølelse handler om at vi måler bistand i form av promille av BNP (brutto nasjonal produkt) - en optimal målenehet hvis man er et lite land med mye penger. Men, jeg synes i en slik katastrofe så må det være det norske folk - gjennom sin giverglede - som burde sette standaren.
Mitt tredje anliggende er pressen. NRK spesielt. I går, på mandags dagsrevyen, var det spesielt ille. Her snakker vi om oppimot 200.000 døde - de aller fleste ikke nordmenn. Og hva er NRK opptatt av? Jo, de er mest opptatt av å "ta" utenriksministeren. Hele programmet var viet dette tema. At regjeringen bevilger 1 millard var viet ca. 2 sekunder. Resten av programmet handlet om et utilslørt forsøk på å sverte regjeringen mest mulig. Dette skjedde under dekke av intervjuer med bl.a. Bjørn Hansen hvor Nina Owing stilte så ledende spørsmål (av typen "er det ikke ille at...") som Hansen bare kunne bekrefte. Snakk om taboloid. NRK får VG til å fremstå som en vesentlig mer nyansert nyhetsskilde (noe de faktisk er).

Men oppe i alt dette er det folk som er savnet. Jeg savner Sigurd. Og jeg forsøker å tenke på alle de andre som har mistet sine kjære og sine hjem. Sorg og smerte er egentlig absolutt. Det spiller ingen rolle hvordan andre lider. Hvis du har det vondt så endres ikke smerten av andres smerte. En eller 200.000. For de det gjelder er smerten like absolutt.

Det er mulig det blir en minnekonsert for Sigurd

2005-01-03T06:34:00.000-08:00

Tid og sted er enda ikke bekreftet.

Sigurd er fremdeles savnet

2004-12-30T07:00:00.000-08:00

Listingen på sykehus var et feilspor, en feillisting. Sigurd og Simen er fremdeles savnet. Jeg tenker på dem hele tiden, tenker på Sigurd. Hvorfor gjorde vi ikke alvor av vår tentative lunchavtale? Det gjelder å gjøre ting med en gang.

2004-12-28T14:27:00.000-08:00

Sigurd (#2 fra høyre) poserer for platecover i New York 1993.

2004-12-28T14:22:00.000-08:00

Sigur (til høyre) - skolekonsert i Brønnøysund 1992.

2004-12-28T14:20:00.000-08:00

Sigurd i New York, 1993

2004-12-28T14:01:00.000-08:00

Sigurd Køhn i forgrunnen med TRT 1993 (foto Johs. Bøe)

Sigurd Køhn er savnet i Thailand

2004-12-28T13:50:00.000-08:00

Sigurd Køhn er savnet sammen med Siemen, sønnen i Thailand. Heidi klatret opp i et tre, forteller Staffan på telefonen. Jeg er helt nummen. De var på stranden da bølgen kom. Alt håp er ikke ute.
Jeg traff Sigurd første gang på en jam i Sandvika. Det må ha vært i 1977 og han var nettopp flyttet til Oslo fra Kr. Sand. Senere spilte vi sammen i The Real Thing hvor jeg var med fra starten i 1991 og frem til 1995.
Sigurd. Er du der? Jeg håper det.

Early Indications er en flott blog om hva som skjer på the bleading edge

2004-12-02T13:41:00.000-08:00

Early Indications Denne bloggen av John Jordan fra CapGemini er fantastisk i sin innsikt og fremsynthet. John er tidl. professor i historie fra Harvard som har hoppet til nærlingsliv. En av USA's fremste guruer på e-handel er han også.

Fast Company | Fast Forward 2005

2004-12-02T13:38:00.000-08:00

Fast Company | Fast Forward 2005 Her er hva Fast Company tror blir de viktige trendene i 2005.

Florence Knoll er hot i Amerika

2004-12-02T11:23:00.001-08:00

Interssant om Florence Knoll - I følge The New York Times artikkelen "The Classy Knoll" er hun en av de hotteste designerne for tiden - til tross for at hun er 84 år. Artikkelen sto i avisens magasin om design den 10 oktober 2004.

Har jeg priset meg for dyrt?

2004-11-29T06:00:00.000-08:00

Det kan se ut som jeg har priset Knoll sofaen for dyrt. Jeg har hatt over tusen mennesker som har sett på sofaen, men jeg har ikke fått noen bud. Kanskje jeg burde slakke litt på kravene? Hvis noen leser dette så kan de jo vite at jeg er villig til å gå ned i pris for å bli kvitt Knoll sofaen før jul. Gi meg et bud jeg ikke kan motstå!

2004-11-19T05:06:00.000-08:00

Florence Knoll (1953) sofa til salgs.

Vi selger en Sofa

2004-11-19T04:50:00.000-08:00

Vi har kjøpt oss en ny sofa, og skal selge vår gamle, en Florence Knoll designer sofa som vi kjøpte hos Machine Age i Boston i 2000. Machine Age kjøpte sofaen i Princeton, NJ from the Institute of Advance Study, og vi har fremdeles kvitteringen fra Machine Age. Vi har lagt ut bilder på nettet - gå til vårt foto-album for å se, og kontakt oss på knoll@svett.net hvis du er interessert i å vite mer.

2004-10-13T14:56:00.000-07:00

Med Hannah på ferie

Bilder på internett

2004-10-13T14:21:00.000-07:00

Har nå fått en webadresse hvor alle bildene våre legges ut.

Burde norske aviser la journalistene blogge?

2004-10-13T13:28:00.000-07:00

The Guardian har blogger. Amerikanske aviser har begynt å blogge. New York Times har diskutert det en stund, har latt Nicholas Kristoff fra avisens kommentar avdeling eksperiementere med en blog hvor han svarer på leseres e-mail og gir "historien bak historien". NYT har også begynt en en offisiell blog, "Times on the Trail" i forbindelse med valget.

I begynnelsen av oktober 2003 var det også en konferanse på Harvard hvor blogging og journalistikk ble diskutert. Wall Street Journal har noe som kan likne på en blog (og som er gratis - i motsetning til deres websider). NYT's webutgaves sjefsredaktør, Len Apcar har vært opptatt av hva blogging egentlig dreier seg om, og kan høres i et intervju (MP3 format) med den eminente radio-journalisten Chris Lydon (som tidligere jobbet for National Public Radio og som nå har sin egen blog).

Seattle Times har også startet et spennende prosjekt som de kaller "Backyard Blog" hvor de lar de beste bloggerne ha en blog på avisens websider.

På University of Southern California's Online Journalism Review gies det bakgrunnsinformasjon om journalistisk blogging og artikkelen har intervjuer med seks journalister som blogger og deres erfaringer.

Det finnes også blogger om blogging som f.eks. bloggercon. Der fant jeg også en interessant post om information overload og hvordan metablogger som f.eks. Feedster, Pubsub og Technocrati kan brukes til å filtrere blogger.

Ferie i København og bryllupsdag

2004-09-29T09:56:00.000-07:00

Idag har vi vært gift i ni år. Det har gått fort. Livet raser forbi, og vi ferier dagen i København hvor vi har tatt høstferien i år. Deilig å være her, selv om mobil og epost sørger for at virkeligheten aldri slipper helt taket. Vi har sett på møbler, spist på kafe og vært på flott IMAX film på Tycho Brae Planetarium.

Websurfing for blinde

2004-09-20T03:23:00.000-07:00

Artikkel i Wall Street Journal 16 september om blinde og bruk av web. Chieko Asakawa er en blind forsker som jobber for IBM i Japan (link her til iDesigner, produktet nevnt i artikkelen). Hun kan fortelle at med økende snittalder øker også behovet for å tilrettelegge web for folk som ser dårlig. Hun observerer samtidig at websider blir stadig vanskeligere å tolke for svaksynte fordi det stadig legges mer og mer vekt på kontekstuelle og visuelle virkemidler i webdesign. Noe å tenke på for designere?

Blogging fra Irak

2004-09-09T02:22:00.000-07:00

BBC skriver at blogging nå er i ferd med å bli en kilde til usensurert informasjon fra Iraq.

Kristen formålsparagraf

2004-09-08T14:47:00.000-07:00

På foreldremøte idag fikk vi opplest formålsparagrafen for grunnskolen. Der står det mange fine ting. Men at oppdragelsen skal være kristen og at Sidsel på seks år skal utsettes for læring som ikke er livsynsnøytralt er problematisk fordi a) vi oppfatter ikke at relgion har noe i skolen å gjøre og b) barna bør bruke tiden på ting som bygger ferdigheter i forhold til de utfordinger de skal mestre senere.

Heldigvis har jeg tillit til at Sidsel's lærere har sensitivitet og dømmekraft nok til å håndtere denne antikverte klausulen på en måte som gjøre at den får minimal innflytelse.

Hvordan forholde seg til et svaksynt barn?

2004-09-08T14:44:00.000-07:00

Ane skrev et fint brev til foreldrene i klassen til Sidsel idag om hvordan de kan forholde seg til et svaksynt barn. Fint skrevet Ane!

En spennende blog og en artikkel om Bush

2004-09-08T14:37:00.000-07:00

Jeg er på en nyhetsgruppe om nettverksbasert krigføring og der anbefales en blog som heter "The Belmont Club" om historie som forsøker å forklare hva som skjer i internasjonal politikk. Den virker veldig bra.

Leste også en spennende artikkel i New York Times idag - skrevet 5 september - om hvordan Bush - pappagutten og unnasluntreren har klart det utrolige - å få en ordentlig krigsveteran til å se ut som en pyse. Få ingresser er bedre:

Only in an election year ruled by fiction could a sissy who used Daddy's connections to escape Vietnam turn an actual war hero into a girlie-man.

Sommerens favoritter

2004-08-29T13:37:00.000-07:00

Har lagt ut noen av sommerens bilder her. Klikk på "Slide-Show" for å se bildene.

Bilder fra Sidsels første skoledag.

2004-08-27T12:15:00.000-07:00

Har nå lagt ut bilder av Sidsel og Hannah fra første skoledag. Trykk på "View Slideshow" for å se alle bildene.

Blog for 1A på Korsvoll

2004-08-25T14:33:00.000-07:00

Hehe, nå har vi fått igang en foreldreblog på Korsvoll for Sidsels klasse, eh, unnskyld, gruppe. Jeg er spent på om det blir en flopp eller suksess. Blir det en flopp får jeg ta på meg all skyld. Blir det en suksess kan vi alle glede oss over det. Nå er det opp til fantasien, tiden og foreldrene.

Ny Blog

2004-08-24T14:34:00.000-07:00

Har størket ut hele min gamle blog. Starter nå på ny frisk.