Tuesday, January 04, 2005

Om Monsterbølgen, norske byråkrater, hvem som bør gi penger, og NRK

Det er mange tanker og spørsmål som melder seg i etterkant av katastrofen - eller monsterbølgen - på tabloidsk. En er om norske myndighter har gjort nok og om det de har gjort holder mål. En underdel av dette spørsmålet er om det er ok for politikerne å bevilge 1 millard kroner (applaudert i New York Times idag) når det kanskje er like enkelt for folk flest å gi selv. Det tredje punktet er hvordan pressen har opptredd i denne situasjonen - og da tenker jeg spesielt på NRK som presumtivt skal være representere en viss kvalitet og nøytralitet gitt at den er basert på skattepenger.
Men først norske myndigheter, og da mener jeg spesifikt UD og Kripos. I denne situasjonen har de - som alle berørte - opplevet en katastrofe, en krise. En definisjon på en krise er en situasjon man ikke mestrer, en man ikke vet hvordan man skal forholde seg til, en hvor man ikke har noen formening om hva man skal gjøre og hvordan man skal prioritere. Det er ting som kan tyde på at UD har opplevet akkurat dette, og at det å få en telefon om en monsterbølge mens man enda ikke har rukket å fordøye ribben og pinnekjøttet ikke er noen spøk. Legg til at UD (slik jeg har oppfattet det) har en sentralkonrollert, innadvendt elitistisk holdning til verden, og det er ikke vanskelig å forestille seg et apparat ute av stand til å reagere raskt og fleksibelt. Dette tror jeg er noe av det som har skjedd. Vi snakker om folk som ikke er vant til situasjoner de ikke mestrer. Dette er streberne, de som har jobbet hardt, som har vært best i klassen bestandig, og her står de plutselig oppe i en situasjon de ikke mestrer og hvor de ikke har kontroll. Lett å inntømme? Neppe. Men antagelig det lureste.
Det neste spørsmålet er om det er ok for politikerne å bevilge 1 millard kroner av skattebetalernes penger til en slik katastrofe. Hvorfor kan ikke vi gjøre dette selv? Hvorfor skal staten bevilge penger som har blitt innkrevet på våre vegne? Her må jeg innrømme at jeg er i villrede. 1 millard kroner - det er ca. 250 kr. per innbygger. Dette er penger som vi selv eier, penger som vi burde ha gitt. Men, er det politikernes jobb å ta denne beslutningen? Og gjør de det fordi de vil hjelpe eller fordi det egentlig koster dem fint lite og fordi de kan kjøpe seg goodwill både i norsk media og i internasjonale fora? Er det det fordi den enkelte politiker er redd for den negative pressen vedkommende ville få hvis man motsatte seg forslaget om å være "best" ved å øke beløpet til 1 milliard? Handler dette egentlig om at Norge, lille Norge, kjøper seg innflytelse i internasjonale fora som FN? I såfall er det kanskje verd det. Men, sett i et internasjonalt perspektiv har vi alså gitt halvparten så mye som det USA gir - tiltross for at vi i befolkning utgjør 1.8% av USA. Dette kommer i tillegg til at våre politikere gir 16 millarder (nesten 3500 kr per innbygger) i direkte bistand. Dette er vanvittig mye penger, og jeg er usikker på hva jeg synes om dette gitt Norges utfordringer innen eget helsevesen, utdanning, og forskning.
Mitt spørsmål er kontroversielt fordi a) det kan tolkes som at jeg er i mot å hjelpe andre (hvilket jeg ikke er) og b) mye norsk selvfølelse handler om at vi måler bistand i form av promille av BNP (brutto nasjonal produkt) - en optimal målenehet hvis man er et lite land med mye penger. Men, jeg synes i en slik katastrofe så må det være det norske folk - gjennom sin giverglede - som burde sette standaren.
Mitt tredje anliggende er pressen. NRK spesielt. I går, på mandags dagsrevyen, var det spesielt ille. Her snakker vi om oppimot 200.000 døde - de aller fleste ikke nordmenn. Og hva er NRK opptatt av? Jo, de er mest opptatt av å "ta" utenriksministeren. Hele programmet var viet dette tema. At regjeringen bevilger 1 millard var viet ca. 2 sekunder. Resten av programmet handlet om et utilslørt forsøk på å sverte regjeringen mest mulig. Dette skjedde under dekke av intervjuer med bl.a. Bjørn Hansen hvor Nina Owing stilte så ledende spørsmål (av typen "er det ikke ille at...") som Hansen bare kunne bekrefte. Snakk om taboloid. NRK får VG til å fremstå som en vesentlig mer nyansert nyhetsskilde (noe de faktisk er).

Men oppe i alt dette er det folk som er savnet. Jeg savner Sigurd. Og jeg forsøker å tenke på alle de andre som har mistet sine kjære og sine hjem. Sorg og smerte er egentlig absolutt. Det spiller ingen rolle hvordan andre lider. Hvis du har det vondt så endres ikke smerten av andres smerte. En eller 200.000. For de det gjelder er smerten like absolutt.

0 Comments:

Post a Comment

<< Home