Tuesday, January 04, 2005

Mesteparten av USA hjelp kommer ikke fra staten

En leder i Wall Street Journal (Far from Stingy) i går er verd å merke seg. Den kommenterer kritikken fra Jan Egeland hvor Egeland kritiserer rike land for å gi for lite - målt i forhold til BNP (Brutto Nasjonal Produkt). Problemet, igjen iflg. WSJ, med denne måten å måle på i forhold til USA er at mesteparten av USA's bidrag til veldedige formål kommer fra private donasjoner. Amerikanerne stoler, iflg. lederen i WSJ, ikke på staten når det gjelder å gi til veldedige formål. Istedet velger de selv hva de vil gi til, og velger da ofte private organisasjoner som er vesentlig mer effektive enn de store tunge byråkratiske organisasjonene.

I flg. en 2003 rapport fra U.S. Agency for INt. Development, så var Amerikas assistanse til utviklingsland på $56 milliarder i 2000. Kun 18% (dvs ca $10 milliarder) av dette beløpet var offisielle penger. $33.6 milliarder - 60% - kom fra privat sektor. Selskaper ga $3 milliarder. relgiøse grupper ga $3.4 mld. Enkeltpersoner ga $18 mld. I tillegg kom penger fra stiftelser, frivillige organisasjoner og universiteter.

Kynikere påpeker at dette kun handler om muligeten for å trekke fra bidrag på skatten. Men for de som kjenner amerikanerne, vet man at det sitter dypere enn som så. Den gjennomsnittlige amerikaner (iflg. Philantrophy Magazine), gir syv til åtte ganger mer enn en gjennomsnittlig tysker eller franskmann. Motivasjonen er ofte relgion; 60% av amerikanske donasjoner går til relgiøse organisasjoner.

Avisen, som er konservativ men alikevel USA's beste, påpeker at statlige støttepenger ikke bidrar til å løse de underliggende problemene i utviklingsland, men at de istedet forsterker dem (dette stemmer bra med en av arketypene innen systemtenkning "shifting the burden" som sier at ved å gå løs på symptomene så forsterker man de underliggende problemene, noe som gjør dem vanskeligere å løse på lang sikt).

WSJ er fornøyd med at USA har valgt å samarbeide med India, Japan og Australia istedet for å bruke tid på FN's byråkrati. Det er liten tvil om at sterke krefter i USAS er mektig irriterte over Egelands kritiske kommentarer, og man kan jo spørre seg om disse kommentarene har bidratt til at USA nå velger å ikke jobbe med FN i den katastrofen vi står overfor. Avisen avslutter med å si at fremtidige støttepenger bør prioritere tiltakt som gjør det mulig for nasjoner å klare seg selv neste gang katastrofen kommer. India viser jo at de har klart det.

0 Comments:

Post a Comment

<< Home